I to dager etter at oljeprisene skjøt i været forbi 90 dollar fatet midt i Iran-krigen, advarer råvareanalytiker Christian Kopfer om forestående rasjonering og kaos i forsyningskjedene etter som lagerbestandene minker. Svenske forbrukere står allerede overfor bensin til 16 kronor per liter, med verre tider i vente uten løsning i Hormuzstredet.
Etter den dramatiske økningen i oljeprisen som ble rapportert tidligere denne uken—WTI-futures opp 36 % til 91,20 dollar per fat, den største ukentlige oppgangen noensinne—fortsetter Iran-krigen å true globale forsyningskjeder. nnI Sverige har bensinprisene hoppet rundt 70 øre til ca. 16 kronor per liter. Ved 100 dollar fatet kan prisene nå 17–18 kronor; ved 150 dollar blir økningen enda brattere, som advart av Qatars energiminister. nnHandelsbankens råvareanalytiker Christian Kopfer understreker at høye priser alene er håndterbare. «Verdensøkonomien tåler 90–100 dollar fatet. Men ikke mangel. Rasjonering og forstyrrelser i forsyningskjedene—det er den reelle økonomiske trusselen,» sier han. nnSveriges eksporttunge økonomi er avhengig av oljebaserte forsyningskjeder. Stigende priser demper også utsiktene til snarlig kutt i styringsrenten, og holder boliglånsrentene høye. Globalt nærmer daglig forbruk seg 100 millioner fat mens produksjonen henger etter på rundt 80 millioner og tømmer lagrene. nnKopfer sammenligner situasjonen med «en løkke som strammes rundt verdensøkonomien». Stoppede transporter i Hormuzstredet—gjennom hvilket en femtedel av verdens olje flyter—forverrer risikoene. «Det eskalerer både i varighet og omfang,» påpeker han. nnÅ løse Hormuz-flaskehalsen er avgjørende for å avverge krise. «Å rasjonere olje ender ikke bra,» advarer Kopfer.
