Wenche Gullaksen, en jobbsøker rundt 60 år gammel, beskriver hvordan rekrutteringsprosessen i Malmö og Norden har blitt en omfattende og upersonlig utfordring. I januar sendte hun 45 søknader, hver med timer med tilpassede materialer og tester. Hun stiller spørsmål ved hvordan systemet imøtekommer eldre arbeidstakere som oppfordres til å bli lenger i arbeidsstyrken.
Wenche Gullaksen, som er rundt 60 år gammel og har jobbet i samme bransje i Norden i rundt 20 år, deler erfaringen sin med jobbsøking i Malmö og på tvers av Norden. I et leserbrev til Sydsvenskan forklarer hun at prosessen har blitt en fulltidsjobb uten lønn, ofte uten noen tilbakemelding fra arbeidsgivere whatsoevernnnI januar sendte Gullaksen 45 søknader. Hver enkelt krevde en tilpasset CV, personlig brev, registrering i digitale systemer og ofte tester. Før mulige intervjuer bruker hun tid på å forberede seg ved å undersøke selskapene, noe som tar flere timer per stilling.nnn«Jeg har ingenting imot AI eller digitale verktøy. Hvis de brukes riktig, kan de hjelpe både selskaper og kandidater. Men min erfaring er at avstanden har vokst mellom jobbsøkeren og arbeidsplassen som faktisk trenger kompetansen,» skriver Gullaksen.nnnHun påpeker at den innledende utvelgelsen skjer tidlig og standardisert, langt unna den faktiske driften. Ofte får ingen med innsikt i stillingen se hennes erfaring. Samtidig bemerker hun at samfunnet oppfordrer til å jobbe lenger opp i høy alder, men lurer på hvordan det skal gå i praksis med en stadig mer omfattende og upersonlig inngang.nnnGullaksen reiser spørsmål om hvor mange som har råd til å bruke timer på hver søknad, hvor mange som gir opp, og hvor mye kompetanse som risikerer å gå tapt. Hun ser dette som et bredere problem om hvordan rekrutteringssystemet fungerer og hvem det faktisk slipper inn.nnnLeserbrevet belyser utfordringer i dagens arbeidsmarked, særlig for erfarne arbeidstakere i en digitalisert æra.
