Flere svenske kommuner takker nei til regjeringens invitasjon til dialog om frivillig repatriering. Venstresiden foreslår å omdirigere 1,4 milliarder kroner fra repatriieringsstøtten til distriktskommuner. Migrationsminister Johan Forssell kritiserer beslutningene og understreker viktigheten av å gi informasjon til beboerne.
Regjeringens nasjonale koordinator Teresa Zetterblad sendte et brev i september til alle kommuner der hun inviterte dem til et møte om å styrke arbeidet med frivillig repatriering. Mange har takket nei, inkludert Jokkmokk, Kiruna, Malmö, Lund, Sala og Växjö. I Jokkmokk kalte kommunestyrets leder Roland Boman (FJK) politikken «en usvensk måte å se på mennesker og deres verdi på» og skrev «Takk, men nei takk». I Malmö understreket rådgiver Sedat Arif at det er viktig at alle som har funnet et trygt sted føler seg velkomne. I Lund, som styres av Moderaterna og Socialdemokraterna, sa M-leder Rasmus Törnblom: «Dette er ikke et viktig spørsmål for Lund». I Sala uttalte rådgiver Amanda Lindblad (S): «Vi skiller ikke mellom Salas beboere».
I Norrbotten har ti av 14 kommuner sagt nei, som Arvidsjaur, Gällivare og Luleå, mens Övertorneå ikke har lukket døren. Rådgiver Tomas Mörtberg (C) kalte motstanden «hånende og respektløs». Ifølge Zetterblad har 65 kommuner akseptert dialogen.
Regjeringen ønsker å øke repatriieringsstøtten fra 10 000 kroner per voksen til 350 000 kroner, og opptil 600 000 kroner for en familie, med virkning fra 1. januar 2026. Migrationsminister Johan Forssell (M) kritiserte avslagene: «Kommunepolitikere bør ikke spille portvoktere» og argumenterte for at det handler om å holde tilbake informasjon. Sverigedemokraternas Ludvig Aspling forsvarte forslaget og sa at de 1,4 milliardene er en utgift, men vil føre til besparelser for kommunene, uten spesifikke mål.
Venstresiden foreslår å omdirigere de 1,4 milliardene til distriktskommuner. Tony Haddou (V) kalte støtten «penger i vasken» og «dyr og ineffektiv», og partiet planlegger et utvalgsinitiativ under budsjettprosessen.
