Jokkmokks ordfører, Roland Boman, har nektet å samarbeide med regjeringen om frivillig repatriering, og inspirert flere andre kommuner til å gjøre det samme. Innbyggere med utenlandsk bakgrunn i Jokkmokk tar imot beslutningen med glede. Regjeringen foreslår samtidig en kraftig økning i repatrieringsstøtten.
Jokkmokks ordfører Roland Boman (FJK) kritiserte regjeringens kampanje for frivillig repatriering og kalte politikken «usvensk». Dette nektet å delta i samarbeidet har spredt seg til andre kommuner, inkludert Östersund, Finspång, Boxholm og Ydre. Alle svenske kommuner har mottatt en invitasjon fra regjeringens nasjonale koordinator for å diskutere hvordan arbeidet med frivillig repatriering kan styrkes, men mange takker nei.
I Jokkmokk blir beslutningen mottatt positivt av innbyggere som har kommet fra andre land. Danyar Mohammed, som ble truet med utvisning for flere år siden på grunn av en lønnsfeil, men som fikk bli for åtte år siden, sier: «Vi er hardtarbeidende folk som trengs her.» Han legger til: «Her i Jokkmokk finnes det ikke oss og dem, det finnes bare oss.»
Finspångs kommunestyreleder Mats Annerfeldt (S) forklarer kommunens nei med: «Finspång har siden wallonenes tid vært et sted der folk kom for å bygge en fremtid. Det er fortsatt oss i dag.» Det finnes imidlertid forskjeller mellom kommunene; sosialdemokratledede Mjölby planlegger å invitere koordinatoren, mens andre takker nei.
Regjeringen foreslår å heve repatrieringsstøtten fra 10 000 kronor per person over 18 år til 350 000 kronor, med et maksimum på 600 000 kronor for en familie. Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2026. Opprøret belyser en bredere diskusjon om distriktskommuners behov for innbyggere uavhengig av opprinnelse.