Sverige, Danmark og Norge har laget en felles liste med navn for alvorlige værhendelser som trer i kraft 1. januar 2026. Navn som Anna, Miriam og Noah vil bidra til klarere varsler til allmennheten. Listen ble trukket ved lodd for å sikre at de er lette å uttale i alle tre land.
De nordiske landene Sverige, Danmark og Norge, som er en del av Stormgruppe Nord, hadde tidligere separate prosedyrer for å navngi stormer. Nå har de blitt enige om en felles liste med 22 navn som skal brukes for alvorlige stormer og værhendelser fra det nye året. Navnene ble valgt ved loddtrekning fra et utvalg av svenske, danske og norske personnavn som ikke tidligere er brukt for stormer og som er lette å uttale i regionen.
Listen omfatter: Anna, Björn, Cecilia, Daniel, Elena, Filip, Gunilla, Hugo, Ida, Johan, Karin, Lukas, Miriam, Noah, Olivia, Pelle, Ronja, Sture, Tonje, Urban, Vilma og Ymer.
Formålet med navngiving er å skape klarhet i værvarslene. «Navn letter beskrivelsen av varsler og gjør det enklere å følge med på og huske stormene. Et navn er lett å huske, noe som reduserer risikoen for misforståelser», sier Eva Strandberg, leder for meteorologisk prognose- og varslingstjeneste ved SMHI, i en pressemelding.
Sverige mangler en lang tradisjon for å navngi stormer; for eksempel ble den ødeleggende stormen Gudrun i 2005 navngitt av det norske meteorologiske instituttet. Landene har ulike kriterier for navngiving: I Sverige navngir SMHI stormer som forventes å få samfunnsmessige konsekvenser, som kraftig snøfall med vind eller regn som fører til flom. Norge bruker en konsekvensbasert modell, mens Danmark kun navngir stormer med gjennomsnittlig vind på minst 25 meter i sekundet.
Hvis en storm allerede har et navn fra et annet land når den når Norden, beholdes det opprinnelige navnet. «Hvis en storm allerede har et etablert navn før den når oss, vil den ikke få nytt navn», forklarer Eva Strandberg. Den felles listen følger anbefalinger fra det europeiske meteorologinettet Eumetnet og vil lette koordineringen mellom værinstituttene.
