Norges Johannes Høsflot Klæbo oppnådde en historisk fulltreffer ved å vinne alle seks langrennsøvelser under Milano Cortina 2026 vinter-OL, og satte ny rekord for flest gullmedaljer av en skøyteløper i et enkelt OL. Hans dominans spente over sprint, lag-sprint, stafett og distanserenn, og bidro til Norges sterke medaljebunn. Utslitt men lettet uttrykte Klæbo lengsel etter å reise hjem etter den krevende to ukene.
Johannes Høsflot Klæbos prestasjon under Milano Cortina 2026 vinter-OL markerte en av de mest dominerende opptredenene i langrennshistorien. For Norge sikret han gull i alle øvelser han stilte i: sprint, lag-sprint, stafett og flere distanserenn, inkludert herreløpet på 50 kilometer klassisk maraton 21. februar 2026. I maratonet, arrangert i Val di Fiemme, fullførte Klæbo på 2:06:44.8, foran lagkameraten Martin Löwström Nyenget på sølv (+8,9 sekunder) og Emil Iversen på bronse (+39,6 sekunder). Denne seieren fullførte hans seks av seks-rekord, og overgikk tidligere olympiske rekorder for en langrennsløper i ett OL. Klæbos suksess understreket hans allsidighet, med suksess i både eksplosive sprinter og utholdenhetsprøver mot internasjonal elite. Hans taktiske presisjon, som kontroll av posisjon i sprint og pacing i lengre løp, var avgjørende. Norges treningsystemer og stafettstøtte styrket ytterligere prestasjonene, og befestet landets posisjon som vintersportnasjon på toppen av medaljetabellen. Etter OL snakket Klæbo åpent om den fysiske slitasjen. I intervju med NRK sa han: «Det føles bra, det er alt. Det har vært noen gode uker. Det skal bli skikkelig deilig å komme hjem. Jeg gleder meg til å sove i min egen seng.» Han beskrev symptomer fra de siste dagene, inkludert rennende nese og sår hals, og alvorlig utmattelse og smerte i innsiden av låret, som førte til at han droppet trening rett etter. Utpekt som Norges flaggbærer under avslutningsseremonien 23. februar 2026 har Klæbos bragd løftet sportens globale profil, inspirert fremtidige utøvere og satt ny standard for allsidighet og utholdenhet.
