Amanda Romares nye roman «Judas» har raskt blitt gjenstand for en kulturell debatt, selv før full utgivelse. Boken skildrer et anstrengt samboerskap i et røft Malmö og berører temaer som kvelning under sex, Ozempic og generasjonsmessige forholdproblemer. Kritiker Anna Hellsten forsvarer den som en konsistent generasjonsroman.
Amanda Romares andre roman, «Judas», utgitt på Natur & Kultur, tar opp tråden etter debuten «Halva Malmö ...». Historien følger Amanda og kjæresten Emil i et vaklende forhold preget av rutinemessige kjærtegn som hvitløks pasta og silke laken, men under overflaten ulmer problemene. Emil bruker narkotika rekreasjonelt og lyver om det, mens Amanda skammer seg over vektøkningen hans fra overdreven gaming og tvinger ham til å ta Ozempic. Boken utforsker moderne relasjoner med elementer som ghosting, bevisst dating, kvelning under sex som leder til politietterforskning, panikkanfall og antidepressiva. Bakteppet er et «stygt Malmö» – Värnhems grusomhet, Kirsebergs avsidesliggende plassering, aggressive restaurantmenyer som «Hvis du ikke liker koriander, DRA», Gaza-snacks i køen hos Sibylla på Möllan, og støyende Bar Kiosko. Hellsten beskriver verden som trykkende, og leserne blir lettet når boken tar slutt. Debatten rundt «Judas» er drevet av forfatterintervjuer og den ferske Netflix-tilpasningen av debuten hennes. Noen ser boken som et eksempel på hvordan menn fremstilles hardt i dag, med trender som «flaut å ha kjæreste» eller «meal-prep-mannen». Hellsten avviser at folk alltid har klaget over partnere og tilbakeviser Göteborgs-Postens påstand om at Romare er slurvete. I stedet roser hun språkets presisjon og kalibrerte dialoger, og sammenligner med Per Hagmans «Cigarett», Helen Fieldings «Bridget Jones», Linna Johanssons «Lollo» og Caroline Ringskog Ferrada-Nolis tekster. Romare fremstår som en selvsikker generasjonsforfatter, og boken slutter med en vond cliffhanger om Amanda og Emils fremtid – kanskje brudd eller flytting til et hjem med to bad. Hellsten håper på en rask oppfølger.
