EU-kommisjonen foreslår et lån på 90 milliarder euro til Ukraina finansiert med fryste russiske eiendeler, men Belgia motsetter seg planen av frykt for russiske erstatningskrav. Sverige ønsker forslaget velkommen og håper på garantier for å berolige Belgia. En avgjørelse forventes på EU-toppmøtet 18. desember.
Ukraina står overfor et akutt behov for finansiell støtte midt i krigen. Onsdag presenterte EU-kommisjonen to alternativer for et lån på minst 985 milliarder svenske kroner, tilsvarende 90 milliarder euro. Hovedforslaget bruker fryste russiske statsmidler som sikkerhet, fordelt på 45 milliarder euro i 2026 og samme beløp i 2027. Disse midlene er konvertert til kontanter fra forfalne verdipapirer, der Russland formelt beholder sitt krav, selv om målet er at midlene skal brukes som krigserstatning.
Kommisjonsleder Ursula von der Leyen understreket støttens betydning på en pressekonferanse i Brussel: «Ukraina står ved et avgjørende veiskille. Vi kan utstyre dem med midler til å forsvare seg selv og føre fredsforhandlinger fra en sterk posisjon.»
Alternativet bruker EU-budsjettet som sikkerhet, noe som krever enstemmighet blant medlemslandene, i motsetning til det kvalifiserte flertallet som kreves for russiske midler. Sverige støtter hovedsporet. Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) sa etter et NATO-møte i Brussel: «Vi ønsker forslaget velkommen. Sveriges linje har vært og er at det mest rettferdige og rimelige er å bruke de fryste russiske midlene.»
Belgia, der de fleste midlene er oppbevart, er sterkt imot på grunn av frykt for russiske krav. En høytstående belgisk kilde fortalte Reuters: «EU-kommisjonen har ikke lyttet nok til Belgians bekymringer. Belgia kan ikke akseptere å bli tvunget til å bære risikoen alene i en slik operasjon.» Malmer Stenergard håper på garantier: «Jeg håper vi kan gi Belgia de garantiene de trenger.» Hun advarte om at det politisk ville være umulig å ignorere Belgia, selv om det er juridisk mulig. Tilleggstiltak foreslås, som forbud mot å gjenopprette fryste midler og forlengelse av sanksjoner. Russlands president Vladimir Putin kalte planen «tyveri» sist uke.
EU håper på en avgjørelse på toppmøtet 18. desember.