Etter julmordene i Rönninge og Boden vil den svenske regjeringen innføre en konkret nullvisjon mot menns vold mot kvinner. Et nytt ministerråd ledet av statsminister Ulf Kristersson skal koordinere innsatsen mellom justissektoren, sosialtjenester og helsetjenester. Flere lovendringer, inkludert sikkerhetsinternering for høyrisikopersoner, trer i kraft neste år.
Den svenske regjeringen har, som svar på de omtalte mordene i juletiden i Rönninge og Boden, lagt fram planer for en konkret nullvisjon mot menns vold mot kvinner. I en debattartikkel i Aftonbladet sier statsminister Ulf Kristersson (M) at enhver kvinne som dør av vold fra en mann er et massivt fiasko. «Vi har nå et stort ansvar overfor de kvinnene som ikke lenger kan tale for seg selv, og som mistet livet sitt. La oss ære minnet deres ved å gjøre alt som står i vår makt for å sikre at det som ikke må skje, ikke skjer igjen,» understreker han.
For å oppnå nullvisjonen skal det opprettes et spesielt ministerråd i Regjeringskansliet, ledet av Kristersson selv. Rådet inkluderer justisminister Gunnar Strömmer (M), likestillingsministeren, sosialministeren med ansvar for psykiatri, sosialtjenesteministeren og representanter fra relevante myndigheter. Det er modellert etter det eksisterende rådet mot organisert kriminalitet og skal systematisere samarbeidet mellom justissektoren, sosialtjenester og helsetjenester. Regjeringen vil snart gi detaljer om utformingen.
Tidligere tiltak inkluderer fjerning av taushetshindringer mellom sosialtjenester og politi, samt strengere straffer for gjentatte grove voldtekter. Neste år implementeres tre endringer i straffeloven: restriksjoner på prøveløslatelse, strengere straffer for voldtekt og den nye sanksjonen sikkerhetsinternering. Dette tillater at personer med høy risiko for gjentakelse av alvorlige lovbrudd kan internere på ubestemt tid, selv uten psykisk lidelse, fra april 2026. Justisminister Strömmer understreker: «Det skal ikke være livstruende å være kvinne i Sverige, og det er avgjørende at farlige menn låses inne slik at kvinner tør å være ute.»
Kristersson beskriver et perspektivskifte fra gjerningsperson til offer og samfunnets beskyttelse, der tryggheten til lovlydige mennesker prioriteres over bevegelsesfriheten til farlige personer.
