Den svenske statsministeren Ulf Kristersson (M) har ønsket USAs pågripelse av Venezuelas president Nicolás Maduro 3. januar 2026 velkommen, og kalt det en frigjøring fra diktaturet, samtidig som han oppfordrer til en rask, fredelig overgang til demokrati i samsvar med folkeretten. Utenriksminister Maria Malmer Stenergard (M) er enig og sier at regjeringen ikke angrer på Maduros fall.
Kristersson utstedte en skriftlig uttalelse til TT: «Det venezuelanske folket er nå frigjort fra Maduros diktatur. Men alle stater har også et ansvar for å respektere og handle i samsvar med folkeretten.» Han beskrev Venezuela under Maduro – som etterfulgte Hugo Chávez i 2013 – som «et av verdens hardeste sosialistiske diktaturer», og noterte Sveriges langvarige kritikk av Maduros manglende demokratiske legitimitet, spesielt etter det omstridte valget i 2024.
Stenergard understreket: «Å respektere venezuelanernes vilje og oppnå en forhandlet, demokratisk og fredelig løsning er den eneste veien for Venezuela til å gjenopprette demokratiet og løse den pågående krisen. Diktator Nicolás Maduro mangler demokratisk legitimitet. Den svenske regjeringen gråter ikke over tapet av makten hans.» Regjeringen følger utviklingen nøye.
Reaksjoner ellers varierer. Russland fordømte USAs «bevæpnede aggresjon», mens EUs utenrikspolitiske leder Kaja Kallas uttrykte bekymring for operasjonen til tross for at hun anerkjenner Maduros illegitimitet. Juridiske eksperter som Mark Klamberg og Dag Blanck hevder at det sannsynligvis bryter folkeretten. Venezuelanske opposisjonsleder María Corina Machado, en nylig Nobelprisvinner i fred, er posisjonert til å lede en demokratisk overgang, selv om risikoer gjenstår med forsvarsminister Vladimir Padrino López' nektelse av å overgi seg.
Pågripelsen følger USAs president Donald Trumps kunngjøring av midlertidig styringskontroll, inkludert kontroll over oljesektoren, midt i planer om å stille Maduro for retten i USA for narkotikalovbrudd. Dette gjenspeiler Monroe-doktrinen og Trumps Latin-Amerika-strategi.