Ap- politikeren Katrin Stjernfeldt Jammeh advarer om at regjeringens nye reform av ytelser rammer fattige barnefamilier hardest og risikerer å øke fattigdommen. Reformen, som ble presentert i september, har som mål å styrke insentivene for arbeid, men møter skarp kritikk i en debatt på SVTs Agenda. Sosialtjenesteminister Anna Tenje forsvarer endringene som nødvendige for å bryte sykluser av utenforskap.
Regjeringen presenterte en reform av ytelser i september for å redusere utenforskap ved å gjøre arbeid økonomisk mer lønnsomt enn å leve av sosialhjelp. Reformen inkluderer et generelt kutt i støtten og en øvre grense som kraftig reduserer beløpene fra det fjerde barnet, noe som primært rammer store barnefamilier. Mindre familier påvirkes i mindre grad.
I Søndagens utgave av Agenda på SVT sto Malmö-bystyrerepresentant Katrin Stjernfeldt Jammeh (Ap) overfor sosialtjenesteminister Anna Tenje (H). Stjernfeldt Jammeh kom med skarp kritikk: «Fattige barn blir enda fattigere.» Hun pekte på tre problemer: Reformen har begrenset effekt på sysselsettingen ifølge regjeringens egne utredninger og finanspolitisk råd; Sverige har 500 000 arbeidsledige; og den rammer barn i sårbare familier hardt. Hun refererte til Danmark, der lignende reformer førte til lavere skoleresultater, flere frafall og økt kriminalitet.
Tenje forsvarte reformen: «Poenget med denne reformen er at folk skal komme ut av utenforskap, ut av ytelser og over i arbeid i stedet.» Hun argumenterte for at en familie med fem barn kan motta opptil 46 500 kroner per måned etter skatt i støtte, noe som gjør arbeid ulønnsomt. Stjernfeldt Jammeh kontra at gjennomsnittet for familier med fire eller flere barn er 19 800 kroner og kalte tallet villedende. Tenje svarte: «Det er trygdelinjen fra Arbeiderpartiet.»
I fjor mottok 145 000 husholdninger sosialhjelp. Debatten understreker spenningene rundt balansen mellom insentiver og sosial sikkerhet.