Politiet forbereder seg på mulig uro før lørdagens Salem-tog i Stockholm-forstaden Salem, som for første gang på 15 år er organisert av en person knyttet til det nazistiske Nordiska motståndsrörelsen. Motdemonstranter ventes, og politiet understreker sin nøytralitet samtidig som de øker overvåkingen. Eksperter peker på valgkamper og sykluser i høyreekstrem aktivitet som årsak til demonstrasjonen.
Salem-toget er planlagt til 6. desember 2025 i Salem, en forstad til Stockholm, for første gang siden 2010. En privatperson med bånd til den høyreekstreme Nordiska motståndsrörelsen (NMR) fikk tillatelse av politiet en uke tidligere til et offentlig møte. Politiet, som holder seg nøytralt til meninger, unngår å omtale arrangementet som høyreekstremt, men forbereder seg på motdemonstranter og mulig vold basert på tidligere hendelser.
Politiets talsmann Ola Österling sier: «Vi vil anmelde alle former for kriminalitet.» For å håndtere situasjonen vil politiet sette inn omfattende kameraovervåking, inkludert kamera-biler, droner og kroppskameraer på uniformerte betjenter. «Vi har notert oss at motdemonstranter kommer. Vi vil sørge for at de også kan ytre sine meninger,» legger han til. Österling nevner bekymringer i det sivile samfunn og samarbeid med Salem kommune.
Togets historie minnes drapet 9. desember 2000 på en 17 år gammel gutt med høyreekstreme bånd, som ble drept i Salem av en tenåringsgutt med utenlandsk bakgrunn. Fra 2000 til 2010 ble toget arrangert årlig av høyreekstreme grupper, ofte med voldelige opptøyer.
Ekspert Robert Kindroth, fungerende leder for Senteret for voldelig ekstremisme, ser arrangementet i en bredere sammenheng. Tre nazistiske sammenkomster har funnet sted på én uke, inkludert en i Stockholm i forrige helg. «Vi ser ofte ting skje i valgår,» sier han, og viser til opptøyene i Kungsträdgården i 2018, sykluser i bevegelsene og en mulig 25-årsjubileum. Før toget samarbeider NMR med Aktivklubb, som rekrutterer unge menn gjennom trening og fellesskap. Kindroth understreker: «Man kan demonstrere og ytre meninger, også ekstreme, men man kan ikke bruke hat eller vold.»
Tidligere nazist Patrik Asplund, som har jobbet med integrering i over to tiår, knytter oppgangen til politisk retorikk. «Når regjeringen kommuniserer som den gjør igjen og igjen, og skylder på innvandrere. Da får man effekter som dette,» sier han. Han oppfordrer mediene til å balansere rapporteringen med positive eksempler fra forstedene for å motvirke ekstremisme.