Etter innledende samtaler søndag ble europeiske ledere på Berlin-toppmøtet – inkludert Sveriges statsminister Ulf Kristersson – enige 15. desember om en multinasjonal styrke med amerikansk støtte for å sikre Ukrainas gjenoppbygging og forsvar. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy og US-utsending Steve Witkoff deltok og klargjorde sikkerhetsgarantier midt i vedvarende bekymringer om territorier og Russlands holdning.
Berlin Ukraina-toppmøtet fortsatte 15. desember 2025 og bygde videre på søndagens diskusjoner mellom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy, Tysklands kansler Friedrich Merz og amerikanske utsendinger. Ledere fra Sverige, Frankrike, Storbritannia, Italia og nordiske land kom med en felles erklæring der de ønsket USAs presidentvalgte Donald Trumps fredsinnsats velkommen og forpliktet seg til en multinasjonal fredsbevarende styrke.
Styrken skal støtte Ukrainas rekonstruksjon, styrke luftrom- og sjøforsvaret og utvide den ukrainske hæren til rundt 800 000 soldater i fredstid – noe som overstiger Russlands tidligere krav på 600 000 – for å avskrekke aggresjon.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson (M) kalte møtet konstruktivt og fremhevet klarere sikkerhetsgarantier: «Spørsmålet om sikkerhetsgarantier for Ukraina etter krigen har blitt klarere og mer troverdig. Dette i seg selv er et viktig skritt mot bærekraftig fred.» Han påpekte vedvarende utfordringer: «Mange vanskelige spørsmål gjenstår, ikke minst om territoriene og om Russland i det hele tatt ønsker fred.»
Merz erklærte at freden «er nærmere enn noensinne», mens Zelenskyy takket for amerikansk samarbeid og bemerket fjerning av problematiske elementer fra dokumentene. Trump beskrev samtalene som «veldig gode», med sterk europeisk støtte.
Russlands viseutenriksminister Sergey Ryabkov anerkjente en potensiell diplomatisk løsning, men krevde kontroll over Krim, Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson og avviste enhver vestlig militær tilstedeværelse, inkludert NATO-styrker.