Bygger på Berlin-toppmøtet i desember 2025, der europeiske ledere ble enige om en multinasjonal fredsbevarende styrke, samlet et Paris-toppmøte 6. januar 2026 rundt 30 land seg om sikkerhetsgarantier for Ukraina etter en fredsavtale. Sveriges statsminister Ulf Kristersson kunngjorde beredskap for å bidra med Jas Gripen-fly til luftovervåking, samt støtte til minerydding og opplæring.
Paris-toppmøtet tirsdag 6. januar 2026 involverte statsledere fra rundt 30 land som diskuterte en fredsplan for Ukraina. Det bygget på tidligere samtaler, inkludert Berlin-toppmøtet, og resulterte i enighet om sikkerhetsgarantier, med USA i ledende rolle for overvåking av våpenhvile. Storbritannias statsminister Keir Starmer understreket bygging av «en varig fred».
Frankrike og Storbritannia forpliktet seg til å utplassere en internasjonal styrke etter fredsavtalen, inkludert tropper og militære knutepunkter. Norges statsminister Jonas Gahr Støre bemerket enhet mellom USA og Europa om garantier, forsvar, en europeisk koalisjonsstyrke og amerikansk overvåking.
Sveriges statsminister Ulf Kristersson uttalte at Sverige vil delta i bredere innsats etter en avtale: «Vi er klare til å bidra med luftovervåking via Gripen-fly, minerydding i Svartehavet og fortsatt opplæring av ukrainske styrker.» Han fremhevet fremgang: «I dag tok vi et skritt til mot troverdige sikkerhetsgarantier for Ukraina.» Forutsetninger inkluderer Russlands vilje til fred, amerikanske garantier og godkjenning fra den svenske Riksdagen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj indikerte at et utkast til fredsplan er nær forestående, mens Kristersson kalte de kommende ukene «avgjørende».
