Sverige klar til å bidra Jas Gripen til fredsbevarende styrke i Ukraina

Sverige er forberedt på å bidra med Jas Gripen til en potensiell fredsbevarende styrke i Ukraina, men alle skarpe operasjoner medfører risiko, sier Ewa Skoog Haslum, leder for operasjonssenteret i Forsvaret. Statsminister Ulf Kristersson har identifisert luftvarsling, minerydding i Svartehavet og bakkeopplæring som mulige svenske bidrag. Planlegging har pågått i over et år med kolleger fra mer enn 30 land, men detaljer avventer en fredsavtale.

Ewa Skoog Haslum, leder for operasjonssenteret i Forsvaret, understreker at Sverige er klar til å støtte sikkerhetsgarantier for Ukraina, men peker på risikoene. «Alle våre skarpe operasjoner er risikofylte», sier hun. Statsminister Ulf Kristersson (M) har spesifisert tre områder for svensk engasjement: luftvarsling med Jas Gripen, minerydding i Svartehavet og bakkeopplæringsinnsats. Planning har pågått i over et år med deltakere fra mer enn 30 land, men uten en ferdigstilt fredsavtale kan detaljene ikke fastsettes. Skoog Haslum er klar på at Jas Gripen må kunne svare på russisk ild hvis Russland bryter avtalen: «Hvis noe skjer, har vi alltid rett til å forsvare oss selv.» Hun henviser til en hendelse i Polen i fjor høst, der svenske fly beskyttet et logistikkknutepunkt. Uken etter den svenske misjonen ble området rammet av et russisk angrep med missiler og droner, hvoretter nederlandske fly tok over. Om tildeling av Gripen-jets, stiller hun spørsmål ved om noe land i Europa, USA eller Canada kan avse mye: «Men fred i Ukraina er så vitalt for verdensfreden, så det er ikke noe valg.» Personell er en annen utfordring. Sverige bidrar allerede med 600 soldater til et halvt års rotasjoner til en NATO-misjon i Latvia. Det er uklart hvor mange som trengs til Ukraina-oppgaven og i hvor lang tid. Det diskuteres å endre regler for fullt utdannede vernepliktige, som i dag bare kan brukes under økt beredskap. Skoog Haslum påpeker at dette er en politisk sak, men Forsvaret ønsker større fleksibilitet: «Øverstkommanderende ønsker så mye fleksibilitet som mulig med personell og materiell.» Som ny NATO-medlem trenger Sverige tilgjengelig personell og utstyr til sine oppgaver.

Relaterte artikler

Swedish and Ukrainian officials shaking hands at Gripen fighter jet deal signing ceremony with jet and flags in background.
Bilde generert av AI

Sverige og Ukraina blir enige om intensjon om Gripen-jageravtale

Rapportert av AI Bilde generert av AI

Ukraina og Sverige signerte en intensjonsavtale 22. oktober 2025 om kjøp av 100 til 150 Gripen E-jagere. Avtalen, som ble kunngjort i Linköping, tar sikte på å styrke Ukrainas luftforsvar mot russiske trusler, men krever ytterligere arbeid med finansiering og produksjon. Tjenestemenn fremhevet jagerens egnethet for ukrainske forhold og potensiell avskrekkende effekt.

Bygger på Berlin-toppmøtet i desember 2025, der europeiske ledere ble enige om en multinasjonal fredsbevarende styrke, samlet et Paris-toppmøte 6. januar 2026 rundt 30 land seg om sikkerhetsgarantier for Ukraina etter en fredsavtale. Sveriges statsminister Ulf Kristersson kunngjorde beredskap for å bidra med Jas Gripen-fly til luftovervåking, samt støtte til minerydding og opplæring.

Rapportert av AI

Ukraina planlegger å bruke EU-støtte til å kjøpe det svenske Gripen-jagerflyet. Den svenske forsvarsministeren Pål Jonson uttalte dette etter et møte med sin ukrainske kollega Mykhailo Fedorov på EU-forsvarsministermøtet.

Under det pågående svenske statsbesøket i Polen har landene signert et intensjonsbrev om dypere samarbeid innen sivilforsvar. Sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin understreker behovet for høyere arbeidstempo og felles sikkerhetsvurderinger. Samarbeidet fokuserer på droner, kystvakt og beredskap mot krigstrusler.

Rapportert av AI

Svenske øverstkommanderende Michael Claesson uttrykker ingen bekymring for NATOs fremtid til tross for Donald Trumps trusler om å ta Grønland og USAs reduserte engasjement i Europa. Han stoler på USA som alliert og ser ingen tegn til at landet ønsker å forlate alliansen. Claesson understreker viktigheten av et sterkt nasjonalt forsvar som plan B.

Svenske væpnede styrker har bekreftet at en drone observert nær det franske hangarskipet Charles de Gaulle utenfor Malmö var russisk. Dronen ble skutt opp fra det russiske signaletterretningsskipet Zhigulevsk og ble forstyrret av den svenske marinen rundt 13 kilometer fra hangarskipet. Hendelsen beskrives som et alvorlig brudd på svensk luftrom.

Rapportert av AI

Amid Donald Trump's ambitions for Greenland, several European countries, including France, Germany, and Sweden, have launched a military reconnaissance mission on the Arctic island. Denmark firmly rejects any US acquisition, while the White House downplays the deployment's impact. Russia voices concern over this Arctic militarization.

 

 

 

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler

Vi bruker informasjonskapsler for analyse for å forbedre nettstedet vårt. Les vår personvernerklæring for mer informasjon.
Avvis