De svenske væpnede styrker vurderer at den russiske militære trussel mot Sverige vil øke til 2030, sammen med voksende hybridkrigføring. Etaten har oversendt prioriteringer til regjeringen for å styrke forsvaret, inkludert langtrekkende missiler og spionsatellitter. Situasjonen beskrives som den alvorligste siden andre verdenskrig og forventes å forverres.
Siden Russlands invasjon av Ukraina har Sveriges sikkerhetssituasjon blitt beskrevet som den alvorligste siden andre verdenskrig. Mandag overleverte de svenske væpnede styrker sine omfattende prioriteringer for utforming av militært forsvar til regjeringen. Ifølge vurderingen vil den russiske konvensjonelle militære trusselen øke til 2030, samtidig som Russlands kapasitet for hybridkrigføring og økonomisk press også vokser.
Generalløytnant Carl-Johan Edström, leder for forsvarsstaben, understreker risikoene: «Vi ser en risiko for at Russland fortsetter sin vekst uavhengig av utviklingen i Ukraina.» Dette kan innebære flere bakkestyrker ved den russisk-baltiske grensen, sterkere langtrekkende kapasiteter og et forsterket russisk flåte i Arktis.
For å motvirke trusselen prioriterer væpnede styrker multidomeneoperasjoner, der land-, sjø-, luft-, rom- og cyberenheter samarbeider. Spesifikke investeringer inkluderer droner og anti-droner-systemer, langtrekkende angrep opp til 200 mil inn i fiendtlig territorium, kontroll over Østersjøen, forbedret situasjonsforståelse via sensorer på land, i luften og i rommet, samt sterkere luft- og missilforsvar.
Edström understreker behovet for kapasitet til å angripe mål inne i Russland: «Vi må øke vår langtrekkende slagkraft i dybden. Både for offensive elementer i vårt forsvar og for avskrekking.» Sverige må også styrke operasjoner i Finland og Baltikum, med fokus på dronekkrig og ammunisjonslagre. For innhenting av etterretning kreves systemer som Globaleye og nasjonale satellitter for å dekke områder fra øst for Ural til Atlanteren og sør for Middelhavet.
De væpnede styrker kritiserer regjeringens styring: «Det er en ekstraordinær situasjon med fare i forsinkelse.» Etaten krever mer frihet, beslutningsmyndighet og fleksibilitet på tvers av budsjettår, da den nåværende styringen fører til underoptimalisering. Forsvarsbudsjettet forventes å vokse fra 148 milliarder kroner i år til over 200 milliarder i 2030, for å møte NATOs krav og den økende trusselen.
NATOs integrerte luft- og missilforsvar er sentralt, og Sverige må bidra mer for å beskytte baser og infrastruktur mot alt fra ballistiske missiler til små droner.
