Gunnar Zeeck, 53, fra Västerås, er far til elleve barn, men har ennå ikke blitt feiret på farsdag. I stedet har han byttet dekk på biler og støtter en datter på en innebandykamp. Feiringen forventes å være en middag i kveld med ni av barna.
På farsdag, 9. november 2025, har Gunnar Zeeck i Västerås hatt en travel morgen. Den 53 år gamle faren til elleve har ikke mottatt noen gaver eller frokost på sengen. I stedet sto han opp tidlig for å bytte dekk på både sin egen bil og farens. «Men jeg har ikke blitt feiret i det hele tatt ennå,» sier Gunnar Zeeck.
Barna hans er 25, 24, 22, 22, 20, 20, 16, 13, 12, 8 og 6 år gamle, fordelt i to aldersgrupper. Fem av dem bor fortsatt hjemme, og skoleappen på telefonen piper stadig med varsler. Etter dekkbyttet kjører Gunnar til en innebandykamp der en av døtrene hans dømmer. Kona hans hjelper derimot en annen datter som nettopp har flyttet ut.
Feiringen utsettes til kvelden med en middag for ni av barna, pluss Gunnars egen far og den biologiske faren til hans fire stedbarn. «Jeg skiller ikke mellom stedbarn og biologiske barn. Det er ikke det biologiske som teller,» understreker han. Middagen er en overraskelse, men han forventer kort og gaver som vanlig. «Det beste er overraskelsen,» sier Gunnar. Han setter særlig pris på tegninger og kort fra barna og har spart mange slike ting fra tidligere farsdager.
Når det gjelder farsdag som tradisjon, er Gunnar moderat entusiastisk. «Så-så. Den har alltid eksistert, det er ikke en ny tradisjon. Det er gøy og hyggelig, antar jeg,» svarer han. Med elleve barn er hverdagen intens, men han har ven anytt seg til tempoet. «Man kommer inn i det, så bare fortsetter man.»