Finansminister kritiserer opposisjonens skyggebudsjett
Finansminister Elisabeth Svantesson har avfeid opposisjonens skyggebudsjett som spredte og ustyrbare. De fire opposisjonspartiene – Arbeiderpartiet, Rødt, SV og Senterpartiet – har presentert sine alternativer til regjeringens budsjett for 2026. Klare forskjeller dukker opp i opposisjonen, spesielt når det gjelder ytelser og skatter.
Den 7. oktober 2025 presenterte Sveriges opposisjonspartier sine skyggebudsjett som svar på regjeringens og Sverigedemokratenes forslag for 2026. Finansminister Elisabeth Svantesson kommenterte dem raskt på en pressekonferanse, og kalte dem et «rot» og et «venstreekspériment» hvis Tidö-partiene taper valget. «Det fører Sverige i feil retning,» sa hun, og pekte på at forslagene er «veldig spredte». Hun kritiserte spesielt Arbeiderpartiets idé om å avskaffe fradraget for første sykedag, som hun anslår koster titalls milliarder kroner, og advarte om at det belaster hardtarbeidende folk som sykepleiere og bussjåfører.
Alle opposisjonspartiene ønsker å investere mer i klimapolitikk, helsevesen, skoler, infrastruktur og bistand enn regjeringen. Arbeiderpartiet (Ap), Rødt (R) og SV foreslår sammenlignet økte barnetrygd og styrket arbeidsledighetsforsikring. Ap ønsker også en «bunnplate» for velferd gjennom indeksregulerte statlige tilskudd til kommuner og godkjenner delvis et tiende jobbskattkutt opp til 66 750 kroner per måned, finansiert ved en bankskatt som gir 12 milliarder kroner årlig. R foreslår 400 kroner mer i barnetrygd og 10 milliarder til helsevesenet, finansiert ved høyere skatt på inntekter over 50 000 kroner, bankskatt, avskaffet fradrag for hjemmetjenester og høyere ISK-skatt. SV sikter mot å redusere utslipp med over 15 millioner tonn innen 2030 – ti ganger mer enn regjeringen – gjennom høyere karbonskatt på bensin og diesel (over 4 milliarder kroner i 2026), barnetrygd opp med 350 kroner, og økte bostøtte, finansiert ved flyskatt og redusert jobbskattkutt.
Senterpartiet (Sp) skiller seg ut med en borgerlig profil på 17,7 milliarder kroner i investeringer, inkludert 10 milliarder til å avskaffe arbeidsgiveravgift for ungdom, lavtlønnede, langtidsledige og bedrifter med opptil ti ansatte. Sp ønsker å spare på arbeidsledighetsforsikring, redusere barnetrygd fra det andre barnet, og avvise lavere maksimalavgifter for barnehage. De støtter fullt ut jobbskattkuttet og ønsker enda lavere skatter, og motsetter seg bankskatt. «Vi er ikke et skatthevende parti,» sa Sp-leder Anna-Karin Hatt. Ap-nøkkeltalsmann for økonomisk politikk Mikael Damberg bagatelliserte splittelsene: «Det er ganske stor enighet i hele opposisjonen» om regjeringens feiltrinn i vekst og velferd.
SVT-kommentator Mats Knutson bemerker at Sp skiller seg mest fra de andre opposisjonspartiene.