Ifølge en analyse blir personer med lav inntekt sortert ut av ekteskap og samboerskap, noe som forverrer deres økonomiske situasjon. Dette skjer på tross av en sterk kulturell norm for pardannelse i Sverige, selv om 31 prosent av voksne lever alene. Forfatter Petter Larsson understreker behovet for støttetiltak for single.
I Sverige lever 31 prosent av personer over 20 år alene, en andel som steg raskt etter de feministiske endringene på 1960-tallet og doblet seg innen 30 år parallelt med stigende skilsmisser. Etter 1990 avtok veksten, men økonomiske utfordringer vedvarer for de som bor alene. Personer med lav inntekt står overfor høyere kostnader for bolig, reiser og abonnementer; for eksempel koster et hotellrom 2 331 kroner for et par (1 165 kroner per person) mot 2 150 kroner for en enslig. Forskjellen kan nå 3 000 kroner per måned for leieboliger og over 5 000 kroner for borettslagsleiligheter, ifølge en kommentar i Dagens Nyheter 24. mars 2024. Single menn utgjør den største gruppen som mottar sosialhjelp, fulgt av enslige kvinner og single mødre. Ved 23 års alder har halvparten av kvinnene cohabited med noen, mens menn når dette ved 25 år; ved 35 år har over 90 prosent av begge kjønn cohabited på et tidspunkt. Historisk har en del av befolkningen alltid levd alene: I 1750 var 18 prosent av menn og 28 prosent av kvinner i alderen 25 til 50 ugift eller enkemann/enke. Lavinntektsmenn lever alene i 37 prosent av tilfellene, sammenlignet med 11 prosent for høyinntjennere. Kvinner med høy utdanning er de som sjeldenst lever alene, i motsetning til lavinntektsgrupper. Larsson argumenterer for at samfunnet er tilrettelagt for par og foreslår rabatter for single, leierabatter og skattelette for å motvirke den økonomiske dobbeltbelastningen.
