Nobelprisen i fysikk 2025 tildelt kvantefysikere
John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis mottar Nobelprisen i fysikk 2025 for eksperimenter som demonstrerer kvantetunneling i makroskopiske kretser. Deres arbeid fra midten av 1980-tallet la grunnlaget for supraledende kvantedatamaskiner. Prisvinnerne uttrykte stor overraskelse over prisen.
Nobelprisen i fysikk for 2025 ble kunngjort 7. oktober i Stockholm. Prisen går til tre forskere fra University of California i Santa Barbara og Berkeley: John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis. De anerkjennes for å ha demonstrert kvantemekanikkens underlige fenomener, som tunneling, i systemer større enn individuelle partikler.
Tunneling betyr at partikler i den kvantemekaniske verden kan passere gjennom barrierer, som en vegg, uten påvirkning. I den makroskopiske verden vi bebor, er dette umulig siden partikler ikke kan synkroniseres. I midten av 1980-tallet bygde prisvinnerne en elektrisk krets der partikler oppførte seg som en enkelt superpartikkel, og beviste tunneling på større skala.
«Mildt sagt er dette den største overraskelsen i mitt liv,» sa John Clarke på pressekonferansen. Under en telefonsamtale med Nobelkomiteen la han til: «Det har ikke streifet oss at dette ville føre til en Nobelpris. Det er overveldende.»
Olle Eriksson, leder av Nobelkomiteen for fysikk, kommenterte: «Det er fantastisk å fremheve hvordan den hundre år gamle kvantemekanikken stadig tilbyr nye overraskelser. Det er også ekstremt nyttig, siden kvantemekanikk er grunnlaget for all digital teknologi.»
Giulia Ripellino, partikkelfysiker ved Uppsala universitet, kalte prisen «en svært spennende en som tar oss inn i den mystiske verdenen av kvantemekanikk.» Mats Larsson, professor i molekylfysikk, bemerket at den førte til et paradigmeskifte med anvendelser i legemiddelutvikling og digital strømming innen ti år.
Deres forskning har lagt grunnlaget for fremtidige supraledende kvantedatamaskiner og markerer et skritt mot praktisk kvanteteknologi.