Malmø-kunstner Ruby Nilsson presenterer forestillingen «Respawn» på Inkonst, og utfordrer beskyldninger om transkvinner som nekrofile inntrengere. Verket trekker på temaer om udødelighet og gotisk skrekk, inspirert av et hardere klima for transpersoner. Danser Liza Tegel legemliggjør en udødelig ånd som skifter kropp og kjønn.
På Inkonst i Malmö jobber kunstner Ruby Nilsson med sitt nye performanceverk «Respawn», som utforsker begrepet udødelighet i forhold til transpersoners kropper. Tittelen «Respawn» kommer fra spill og viser til fiender som gjenoppstår etter å ha blitt drept. Verket tar opp beskyldninger fra transutelukkende feminisme om at transkvinner er nekrofile inntrengere i kvinners kropper, og Nilsson velger å lene seg inn i disse stereotypiene. nn«Hvordan dreper man en kropp som er udødelig?», spør Nilsson i verket. nnSiden mandag har hun finpusset produksjonen i Inkonsts kjeller, med en projektor som viser ordet «resurrection» og hvit røyk som fyller gulvet. Verket handler om en udødelig ånd som skifter kropp og kjønn og nå straffes, mens karakteren har sin siste sjanse til å forsvare seg. Danser Liza Tegel spiller rollen, med en maske støpt fra Nilsons ansikt og en parykk som etterligner kunstnerens hår. nn«Spormateriale etter meg er overalt, selv om jeg selv ikke er synlig», sier Nilsson. nnKunstneren beskriver verket sitt som en måte å eie skrekken og det gotiske som projiseres på transpersoner. Hun nevner en endring de siste årene mot et hardere klima for transpersoner globalt. nn«Vi ser begynnelsen på en global forfølgelse av transpersoner», sier hun. nnTil tross for det mørke temaet, ender verket med et budskap om håp: selv om transpersoner dør, kommer de tilbake. Nilsson ser kunsten som terapi for å takle en marerittaktig virkelighet. nn«Jeg vil lene meg inn i å være skurken», sier hun.
