Sveriges inflasjon kan stige med 1–2 prosentpoeng i år på grunn av krigen i Midtøsten, sier professor emeritus Lars Calmfors. Han peker på stigende energipriser etter at Iran stengte Hormuzstredet. Et kutt i merverdiavgiften på matvarer vil samtidig dempe effekten.
Lars Calmfors, professor emeritus i internasjonal økonomi og forsker ved Institutet för Näringslivsforskning (IFN), advarer om at inflasjonen kan stige med 1 eller 2 prosentpoeng i år på grunn av krigen mellom Israel, USA og Iran. Riksbanken har som mål en årlig inflasjon på 2 prosent målt ved KPIF, som lå på 1,7 prosent i februar. «Jeg ville ikke blitt overrasket om årets inflasjon ender opp 1 eller 2 prosentpoeng høyere enn tidligere antatt», sier Calmfors. Et kutt i merverdiavgiften på matvarer fra 1. april vil trekke inflasjonen ned. «Selv om man ikke ser bort fra det, trenger ikke årets inflasjon målt ved KPIF overstige 2–3 prosent», legger han til. Tiltaket beskrives som betimelig midt i prisstigninger på drivstoff, energi og gjødsel. Den 2. mars stengte Iran Hormuzstredet, der 20 prosent av verdens olje og gass passerer, noe som driver opp energiprisene. USAs president Donald Trump truet natt til lørdag med angrep på iranske kraftverk innen 48 timer hvis ikke stredet åpnes igjen. Iran svarte med trusler mot amerikansk infrastruktur, inkludert energi- og avsaltingsanlegg, ifølge Bloomberg. Krigen er inne i sin fjerde uke uten at en slutt er i sikte, sier seniorøkonom Robert Bergqvist i SEB, noe som presser aksjemarkedene mot stagflasjon. IG-analytiker Tony Sycamore advarer om en «svart mandag» på børsene.
