Angrepet på Iran har drevet opp strøm- og bensinpriser, og risikerer ny inflasjon og en svakere konjunktursyklus i Sverige. Lars Calmfors advarer om at politikere kan bli fristet til populistiske tiltak. Krigen ligner 1970-tallets oljesjokk, men med moderne forskjeller.
Økonomiske eksperter verden over analyserer hvordan Midtøsten-krigen påvirker globale olje- og gasspriser, inflasjon og konjunktursyklusen. Den kan bli en andre alvorlig forsyningsforstyrrelse etter sjokket med energipriser og matvarepriser i 2022–2023 knyttet til Ukraina-krigen. Parallellene til 1970-tallets oljepris-sjokk er tydelige: et første inflasjonssjokk i 1973–1975 etter oljeembargoen fra arabiske stater etter Yom Kippur-krigen, etterfulgt av en topp rundt 1980 grunnet redusert produksjon i Iran under revolusjonen og krigen med Irak. Som Mark Twain tilskrives: historien gjentar seg ikke, men den rimer. Forskjeller fra 1970-tallet inkluderer lavere oljeavhengighet, raskere fallende inflasjon takket være konsekvent pengepolitikk, og ingen forventet nedgang i produktivitetsvekst – tvert imot kan KI drive den oppover. Krigen risikerer en ny inflasjonstopp og verre økonomisk utvikling både globalt og i Sverige, avhengig av hvor lenge Hormuzstredet forblir stengt for skipsfart og hvordan olje- og gassproduksjonen i Gulfstatene påvirkes. Midlertidig kan inflasjonen stige med et par prosentenheter og BNP-veksten bli lavere enn forecastet hvis krigen drar ut. Sentralbankene står overfor utfordringen med å balansere inflasjon og økonomistøtte. I USA, med svak offentlig støtte til krigen og risiko for høyere levekostnader før mellomvalgene, kan republikanerne ønske en rask slutt. Trump kan fleksibelt erklære seier, men kan være bundet av krav om betingelsesløs kapitulasjon. Israel kan forlenge konflikten for å svekke Iran, mens iranske ledere kanskje ser en utdratt krig som en måte å øke globale økonomiske kostnader og avskrekke fremtidige angrep. Iran kan fortsette angrep via droner og missiler til tross for redusert militær kapasitet. For Sverige truer en forlenget krig med høyere inflasjon og motvirker den forventede konjunkturoppgangen, noe som kan rettferdiggjøre ekspansiv finanspolitikk og momsreduksjon på mat. Likevel kan stigende brensel- og strømpriser friste til skattekutt og subsidier, til tross for at det motvirker markedsignaler om knapphet – en risiko i et populistisk politisk klima. Krigen illustrerer økt usikkerhet i økonomiske prognoser grunnet uforutsigbar geopolitikk, særlig fra USA, med tiltak som toll, redusert Ukraina-støtte, trusler om å annektere Grønland, angrep på Venezuela og to kriger mot Iran.
