EUs strategi for mer energieffektive boliger risikerer å bli en milliardbelastning for svenske eiendomseiere. SBAB-sjeføkonom Robert Boije advarer om de potensielle kostnadene, selv om få svenske boliger bruker fossile brensler. Ekspert Hans Lind tror forslaget ikke vil bli gjennomført i sin nåværende form.
EU utvikler en strategi for å redusere netto utslipp av klimagasser og Europas avhengighet av russisk gass ved å gjøre boliger mer energieffektive. Forslaget krever at alle EU-boliger når energiklasse D innen 2033, noe som potensielt vil ramme beboere i borettslag, leieboliger og eneboliger hardt, sammen med eiendomseiere i Sverige.
Robert Boije, sjeføkonom i SBAB, har fulgt planene nøye og advarer om konsekvensene. «Det er på en måte en bombe for boligmarkedet, men som stort sett har gått under radaren i Sverige. Avhengig av hvordan det gjennomføres, kan det bli kostbart for mange eiendomseiere,» sier han til Dagens Industri (Di). Selv om svenske boliger sjelden bruker fossile brensler til oppvarming, anslås kostnadene for kommunale boligselskaper alene til 200 milliarder kroner.
Hans Lind, tidligere professor i eiendomsøkonomi ved KTH, er mer optimistisk. Han tror politikere til slutt vil myke opp kravene. «Til slutt vil politikerne innse at vi ikke kan kreve ting som gjør husene verdiløse. Vi kan heller ikke ødelegge de kommunale boligselskapene,» sier han til Di. Forslaget har så langt fått lite oppmerksomhet i Sverige, men kan ha store konsekvenser for boligmarkedet hvis det håndheves strengt.