Den svenske regjeringen har foreslått å midlertidig senke straffeansvarets alder fra 15 til 13 for alvorlige forbrytelser som drap og eksplosjoner. Forslaget møter sterk kritikk fra justisvesenet, barnerettighetsorganisasjoner og eksperter som advarer mot økt kriminalitet og brudd på barnekonvensjonen. Justisminister Gunnar Strömmer forsvarer det som nødvendig for å beskytte samfunnet.
Mandag 26. januar 2026 presenterte den svenske regjeringen, sammen med Sverigedemokratene, et forslag om å senke straffeansvarets alder til 13 år for de mest alvorlige forbrytelsene, inkludert drap, drapsforsøk, grov eksplosjon og våpenlovbrudd. Endringen er midlertidig og vil gjelde i fem år, slik at 13-åringer kan dømmes som voksne, men med betydelige strafferabatter for de yngste. Forslaget er sendt til Lovrådet for gjennomgang, og Kriminalomsorgen planlegger å ha 54 plasser i spesielle ungdomsavdelinger klare til sommeren. Justisminister Gunnar Strömmer (M) understreker at det handler om et akutt problem: «Vi har et system som verken lykkes med å beskytte borgere mot livstruende vold eller med å bryte mønstrene rundt disse barna.» Han erkjenner risikoene, men hevder at de veies opp mot svakhetene i dagens system, spesielt gitt at 52 ungdommer under 15 år var involvert i drapsetterforskninger i 2025. Kritikken er utbredt. Av 126 høringsinstanser var flertallet imot, inkludert politiet, Riksadvokaten, Kriminalomsorgen og forskere. Seniorpolitioverbetjent Tobias Kudrén kaller det et eksperiment: «Konsekvensene er fremdeles ikke grundig vurdert.» Advokatforbundets leder Johan Eriksson advarer: «Vi risikerer å få flere unge inn i kriminalitetskarrusellen.» Generalsekretær Mia Edwall Insulander ser det som et avvik fra barnekonvensjonen: «Det blir et eksperiment med barn som ikke er akseptabelt.» Barnerettighetsorganisasjoner som Bris og UNICEF er opprørte. Bris’ generalsekretær Maria Frisk: «Det er kontraproduktivt og mangler vitenskapelig belegg.» UNICEF’s Li Melander beskriver soningsforholdene som uegnet: «Det var mye psykisk sykdom og en følelse av håpløshet.» Kritikere foreslår i stedet bedre rehabilitering, LVU eller tvungen psykisk helsevern for å fokusere på reintegrering i stedet for straff.
