En ny rapport fra EUs vitenskapelige rådgivende råd for klimaendringer, ESABCC, skisserer hvordan unionens matproduksjon kan tilpasse seg klimaendringer for å redusere utslipp og unngå matmangel. Klimaendringer forårsaker allerede betydelige tap i landbruket, spesielt i Sør-Europa. Tiltak som tørkebestandige avlinger og omdirigerte subsidier foreslås for å møte truslene.
Klimaendringer påvirker EUs matproduksjon alvorlig, og fører til årlige tap på omtrent 300 milliarder kroner i landbruket, ifølge en rapport publisert 11. mars 2026 av ESABCC. Rådet, etablert i 2021 for å gi vitenskapelig veiledning mot klimanøytralitet innen 2050, advarer om eskalerende konsekvenser med stigende temperaturer. I Sør-Europa har hete, tørke og ekstremvær gjort landbruksland ubrukelig i områder som deler av Hellas og Sicilia. Lars J. Nilsson, professor ved Lunds universitet og medlem av ESABCC, sier: «De største truslene er fortsatt i Sør-Europa. For eksempel har landbruksland i deler av Hellas og på Sicilia blitt forlatt og kan ikke lenger brukes.» I Nord-Europa kan høyere temperaturer og CO2-nivåer akselerere avlingvekst, men med redusert næringsverdi og hyppigere avlingstap fra ekstremvær. Rapporten anbefaler klimatilpasning gjennom lokalt tilpassede tiltak som tørkebestandige avlinger, skyggehekk, dreneringsområder for kraftig regn og mer effektiv vannbruk. For å redusere utslipp, som utgjør 17 prosent av EUs totale, bør subsidier omdirigeres fra klimaintensive aktiviteter som kjøttproduksjon og drenert myrlandbruk, som representerer over halvparten av landbrukets utslipp. Nilsson understreker: «De store støttene som fortsatt utbetales til landbruksaktiviteter som er direkte dårlige fra et klimaperspektiv, må fjernes.» Kjøttforbruket bør reduseres for å nå klimamålene, men beitende storfe er nødvendig for biologisk mangfold, og kompensasjon for økosystemtjenester foreslås. Line Gordon, professor ved Stockholms universitet, kaller rapporten viktig: «Den viser tydelig at en omfattende transformasjon kreves for å unngå alvorlige problemer i fremtiden. Kostnaden for den transformasjonen er liten sammenlignet med hva det ellers vil koste.» Skiftet ses som essensielt for en robust landbrukssektor og forbedret matvaresikkerhet.
