Den svenske kirkens øverste beslutningsorgan, Kyrkomötet, har vedtatt nye retningslinjer for skogforvaltning som vektlegger åndelig, økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Beslutningen skifter fokus fra maksimal avkastning, men mangler konkrete nasjonale mål, noe som trekker kritikk fra samiske representanter og miljøgrupper. Kirken lover større samisk innflytelse i saker som påvirker reindriften.
Den svenske kirken, en av Sveriges største skogeiere og femte totalt, har lenge møtt kritikk for hogstmetoder som påvirker biologisk mangfold, klima og reindrift. Miljøgrupper, samer og interne kritikere har stilt spørsmål ved disse metodene, med henvisning til bibelske verdier som Jesu syn på naturen.
I 2021 foreslo en undersøkelse ledet av Göran Enander, tidligere generaldirektør i Skogsstyrelsen, å sette av 20 prosent av skogene for biologisk mangfold og å overføre en tredjedel til mer bærekraftige metoder. Motstandere bestilte en ny undersøkelse, og 18. november 2025 bestemte Kyrkomötet at skogforvaltningen skal rette seg etter fire bærekraftsmål: åndelig, økologisk, sosial og økonomisk.
Beslutningen følger kirkerådets forslag og avviser den opprinnelige undersøkelsen. Den mangler konkrete nasjonale mål, noe som skaper skuffelse. Biskop Andreas Holmberg i Stockholms stift sier: «Men denne retningen er ikke fulgt opp, synes jeg og mange andre, med noen konkrete mål. Det fantes slike forslag, men ikke i kirkerådets dokument. Så jeg er både glad og skuffet, kan man si.»
Samiske representanter kritiserer ordlyden om fri, tidligere og informert samtykke (FPIC), som nå gjelder for 'direkte og betydelig påvirkning' på reindriften – en vurdering overlatt til stiftene. Jenny Wik-Karlsson i Svensk Samernas Riksförbund kaller det en svekkelse: «Mange er skuffet nå. De snakker om forsoning med samene – men det betyr også å lytte til det samiske representanter krever.»
Karin Öhman, professor ved SLU, hilser retningen velkommen, men krever klarere mål for praktisk gjennomføring. Wanja Lundby-Wedin (S), visepresident i kirkerådet, forklarer: «Vi går fra best mulig avkastning til disse fire områdene.» Hun understreker at stiftene har ulike forhold, men lover overvåking og dialog med samer for å styrke FPIC. WWF kritiserer lokal innflytelse og advarer om langsomme endringer.
Kirken innarbeider også respekt for urfolks rettigheter i sin grunnlov som del av forsoningen med samene.