Forskere ved Swedish Centre for Palaeogenetics har analysert DNA fra et utdødd ullnæsehorn funnet i magen på en frossen ulveunge. Oppdagelsen, den første av sitt slag fra istiden, gir nye spor om artens utryddelse. Analysen tyder på at klimaendringer trolig førte til nesehornets forsvinning fremfor menneskelig jakt.
For omtrent 14 400 år siden vandret ullnæsehorn rundt i Sibir, tre meter lange med tykk pels, kraftige horn og betydelige fettavleiringer for beskyttelse mot kulden. Et slikt nesehorn havnet i magen på en ulveunge i Jakutia, som kort tid etter døde i et jordskred og frøs inn i permafrosten, bevart til i dag. Forskere ved Centre for Palaeogenetics i Stockholm, ledet av Love Dalén, professor i evolusjonsgenetikk ved Stockholms universitet, har nå kartlagt nesehornets genom – en verdenspremiere som CNN har notert. «Det er første gang noensinne at genomet til et dyr – funnet inne i et annet dyr – fra istiden er kartlagt,» sier Dalén. Analysen var krevende siden mager normalt bryter ned vev, men prøven var knapt fordøyd. «Vi var svært heldige fordi den knapt hadde begynt å fordøye i det hele tatt,» sier Camilo Chacón-Duque, en av forskerne. De sammenlignet DNA-et med prøver fra nesehorn som levde for 18 000 og 49 000 år siden. Resultatene viser ingen tegn til innavl, noe som indikerer en stor populasjon like før utryddelsen rundt 14 000 år siden. Nesehornene døde trolig ut på grunn av klimaendringer da istiden tok slutt og landskapene endret seg. «De var godt tilpasset kulden og en bestemt type landskap. Da landskapene endret seg, kunne det ha lagt mye press på dem,» sier Dalén. Menneskelig påvirkning, som jakt, virker usannsynlig som hovedårsak.
