En ny utredning foreslår å tillate politiet å bruke provokative metoder, som å late som narkotikakjøpere eller barn som selger sex på nett. Forslagene inkluderer også å skape AI-generert fiktiv barnepornografi for å infiltrere pedofilnettverk. Justisminister Gunnar Strömmer ønsker utredningen velkommen som et skritt for å styrke kriminalitetsbekjempelsen.
Regjeringens utreder Stefan Johansson overleverte en rapport til justisminister Gunnar Strömmer (M) mandag 3. november 2025, med forslag om en ny lov for å regulere politiets bruk av brottsprovokasjoner. Målet er å gi politiet klarere verktøy til å etterforske alvorlige forbrytelser, spesielt i digitale miljøer der kriminalitet flytter seg til lukkede fora.
Utredningen foreslår at politiet kan late som en narkotikakjøper for å få mistenkte selgere til å avdekke besittelse, eller som et barn som tilbyr seksuelle tjenester på nett for å identifisere seksualforbrytere. Et særlig kontroversielt forslag er å tillate politiet å skape og dele fiktive barnepornofrafiske bilder ved hjelp av AI i forundersøkelser av grove sexforbrytelser mot barn eller barnepornografisaker. Dette skal gjøre det mulig å trenge inn i pedofilnettverk og stoppe planlagte overgrep.
«Dette vil fremme kriminalitetsbekjempelsen», sier Strömmer. Utreder Johansson understreker: «Vi skaper det juridiske rammeverket, men politiet må følge alle lover, og materialet må ikke avbilder ekte barn.»
Provokasjoner skal kun brukes i etterforskninger av betydelig viktighet, med minstestraff på ett års fengsel for mistenkte, eller to år for å etterforske ukjente gjerningsmenn. Tiltak kan rettes mot personer under 15 år for grove forbrytelser som forberedelse til mord. Andre land som Danmark og Norge har lignende muligheter. Utredningen går nå på høring og foreslås å tre i kraft 1. mars 2027.
Strömmer påpeker at sexforbrytelser mot barn er vanskelige å etterforske på grunn av mangel på vitner og anonyme kontakter. «Digitaliseringen av kriminalitet krever ytterligere metoder», sier han.
