Den svenske regjeringen fremmer en stor straffereform som inkluderer dobbeltstraff for forbrytelser knyttet til kriminelle nettverk, som skal tre i kraft i sommer. Justisminister Gunnar Strömmer kaller det den største reformen i moderne tid, men forskere advarer om mangel på bevis for effektiviteten og høye kostnader.
Den svenske regjeringen, ledet av justisminister Gunnar Strömmer (M), legger frem en omfattende straffereform som del av Tidö-avtalet. Reformen inkluderer straffeskjerpelser for rundt 50 forbrytelser, men den mest betydningsfulle endringen er forslaget om dobbeltstraff for gjengrelaterte lovbrudd. Disse straffene vil gjelde forbrytelser knyttet til kriminelle nettverk, inkludert eksplosjoner, skytinger, narkotikasalg, svindel og forbrytelser mot velferdssystemet. Henrik Vinge (SD), leder av justiskomiteen, forklarer: «Bestemmelsen rammer bredt og vil treffe alt fra eksplosjoner, skytinger, narkotikasalg, svindel og forbrytelser rettet mot velferdssystemet.» Som utgangspunkt dobles straffenivået, men nivået kan variere avhengig av personens tilknytning til gruppen. For eksempel kan en serie alvorlige svindelhandlinger i gjengsammenheng gi seks års fengsel i stedet for tre, og besittelse av et laddet skytevåpen åtte år i stedet for fire. Reglene vil omfatte både organisert kriminalitet og løst sammensatte nettverk, inkludert tilknyttede personer som utfører oppgaver. Vinge legger til: «Det handler ikke om først å vurdere om en person er en gjengkriminell, men å se på den konkrete forbrytelsen og om den er begått i en organisert sammenheng.» Andre endringer inkluderer livsvarig fengsel for gjentatte grov voldtekt, samt for grovt vold og grov voldtekt mot barn. Strömmer understreker et skifte i perspektivet: «Denne store omleggingen er basert på et viktig skifte – fra en altfor ensidig fokus på gjerningspersonen til et klarere fokus på kriminalitetsofrene og samfunnets behov for å beskytte seg mot alvorlig kriminalitet.» Han legger til: «Enkelt sagt vil vi at kriminelle skal låses inne slik at lovlydige mennesker tør å gå ut.» Regjeringen ønsker at lovene trer i kraft 3. juli i år, til tross for at den opprinnelige utredningen fra politidirektør Petra Lundh pekte på 2028. Strömmer sier: «Vi vurderer at det kan gjøres på en måte som matcher utvidelsen av Kriminalomsorgen.» Kritikk kommer fra den danske kriminologen David Sausdal, som stiller spørsmål ved effektiviteten: «Det finnes ingen bevis for at tiltaket har effekt.» Han advarer: «Det koster usedvanlig mye, og man får lite for pengene.» Reformen inkluderer også strengere vurdering av flere straffbare handlinger og innstrammede varetektregler.
