Nye lover vil påvirke svensk økonomi i 2026

Fra 2026 vil flere nye lover påvirke husholdningsøkonomien i Sverige. Redusert merverdiavgift på mat og dansearrangementer, styrket jobbskattetrekk og endringer i tannbehandling og boliglån er blant eksemplene. Disse reglene skal lette den økonomiske byrden for mange.

Sveriges regjering har godkjent en rekke endringer som trer i kraft i 2026 og som vil påvirke økonomien på flere områder. 1. april senkes merverdiavgiften på mat fra 12 til 6 prosent, gyldig til 31. desember 2027. Jobbskattetrekk styrkes fra 1. januar og gir skattelette på rundt 400 kroner per måned for en gjennomsnittslønn.

For personer som fyller 67 år i 2026 og eldre blir tannbehandling billigere etter nyttår. Staten dekker 90 prosent av kostnadene til inngrep som fyllinger og rotfyllinger gjennom en ny tannstønadsordning. Pensjonister over 66 år får økt grunnbeløp som reduserer skatten med rundt 150 kroner månedlig for en gjennomsnittspensjon.

Skattefrie sparebeløp for ISK og kapitalforsikring økes fra 150 000 til 300 000 kroner per person. Rentefradrag for usikrede lån, eller blanklån, fjernes og påvirker 5,8 millioner personer ifølge Skatteverket. Kostnadsrammen for bostøtte økes for familier med høye boutgifter.

Det strenge amorteringskravet for boliglån fjernes 1. april, og belåningsgraden heves fra 85 til 90 prosent, selv om parlamentet ikke har tatt endelig beslutning. Merverdiavgift på billetter til dansearrangementer senkes fra 25 til 6 prosent 1. juli. I rettsvesenet økes minimumsstraffen til én måned, og betinget løslatelse kan tidligst innvilges etter tre fjerdedeler av soningstiden for dommer på minst seks år.

Hjemreisestønaden for beskyttede immigranter økes til 350 000 kroner per voksen. Uranutvinning tillates igjen, men kommunene beholder vetorett.

Relaterte artikler

Diverse foreign-born caregivers supporting elderly patients in a Swedish care facility, with chart showing their growing role in welfare work.
Bilde generert av AI

Welfare increasingly carried by foreign-born workers

Rapportert av AI Bilde generert av AI

Immigrant labor is shouldering an ever-larger share of Sweden's welfare system, especially in elderly care. A report from Sweden's Municipalities and Regions (SKR) shows a sharp rise in foreign-born municipal and regional employees over the past decade. The proportion has increased from 13 to 22 percent in municipalities and from 14 to 20 percent in regions.

Stortinget har vedtatt å redusere merverdiavgiften på matvarer fra 12 til 6 prosent i perioden 1. april 2026 til 31. desember 2027 for å styrke husholdningenes økonomi. Endringen trer i kraft i dag. Kundene i Örebro har blandede reaksjoner på kuttet.

Rapportert av AI

Den svenske matmomsen reduseres fra 12 % til 6 % den 1. april. Butikker som Ica Maxi i Bromma er travelt opptatt med å oppdatere prislapper på tusenvis av varer før påskehandelen. Eier Gustav Johansson advarer om potensielt stort kundetrykk.

Following the December 19 announcement of plans for an economic emergency decree, the Colombian government of Gustavo Petro on December 31 issued the tax package via Decree 1390, targeting 11 trillion pesos to address a 16.3 trillion fiscal deficit after Congress rejected reforms. Finance Minister Germán Ávila noted it covers much but not all 2026 needs, impacting liquor, cigarettes, patrimony, finance, and imports.

Rapportert av AI

Spain's economy is projected to grow 2.2% in 2026 per the Bank of Spain, with inflation at 2.1%, but households will face rises in food, housing, electricity, and other costs. While the price increase pace slows from 2025, immigration and EU funds will boost consumption. Experts note the growing gap between macroeconomic optimism and families' views on their purchasing power.

Venstreparti-leder Nooshi Dadgostar la fram et forslag om en ny skatt på Sveriges superrike under en tale i Uppsala torsdag kveld. Partiet identifiserer milliardærer som hovedmotstandere før valget i 2026 og ønsker en utredning for å utforme skatten. Forslaget skal få de rikeste til å bidra mer til velferden.

Rapportert av AI

1. april stiger boliglåns-taket til 90 prosent, men tilleggslån etter kjøp begrenses til 80 prosent av boligens verdi. To boligøkonomer advarer om at dette rammer unge, lavinntektsfamilier og familier som må pusse opp hjemmene sine. Reglene risikerer å skape diskriminering og utsette nødvendig vedlikehold.

 

 

 

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler

Vi bruker informasjonskapsler for analyse for å forbedre nettstedet vårt. Les vår personvernerklæring for mer informasjon.
Avvis