Ray Olsen, en dedikert curlingtrener, spilte en sentral rolle i å vokse Kamloops Curling Clubs juniorprogram til verdens største. Sammen med kona Sharron ledet han initiativet fra 1990 til 1998, doblet deltakelsen og skapte et morsomt miljø for unge curlere. Hans bidrag ga ham flere utmerkelser og et varig arv i lokalsamfunnet.
Ray Olsens involvering i curling begynte tidlig i Terrace Bay, Ontario, der faren dyttet ham på en stein over isen i fireårsalderen for å se kamper, siden det ikke var TV-dekning og barn var utestengt fra klubbene. Moren snek ham en gang inn på et herrebonspiel, noe som tente hans livslange lidenskap. I 8. klasse var Olsen president og drawmaster for barneskolas juniorcurlingprogram. Senere førte han videregående skoles lag til seier i et lokalt bonspiel i Terrace Bay og nådde herreprovinsmesterskapet med et annet lag. Utfordringer kom med jobben på McIntyre gullgruve, som begrenset spillet hans til sjeldnere økter. I 1974 flyttet Olsen til British Columbia, først til Kelowna og deretter til Kamloops for jobb på cellulosefabrikken. Kona Sharron sluttet seg til ham fra Ontario, og de bosatte seg i området. Til tross for skiftarbeid volontørarbeidet Olsen mye på McArthur Island-klubben og Kamloops Curling Club, tjente som KCC-president fra 1982 til 1983 og sikret byen som vert for 1986 Canadian Mixed Championships. Olsen overtalte Sharron til å lede juniorprogrammet sammen fra 1990 til 1998 etter å ha sett et behov. Under deres ledelse doblet deltakelsen seg til over 300 curlere per lørdag over fem tidspunkter med alle baner opptatt. Arrangementer som 1996 Brier og 1998 VM økte interessen, men deres tålmodighet og vekt på moro opprettholdt veksten. Olsen organiserte også det årlige jam can-bonspielet, der hundrevis av kledde barn konkurrerte i et festlig helgearrangement. Fra 1988 coachet Olsen nøye og logget hvert kast i detaljerte logger han fortsatt holder. Han veiledet barna Grant og Lori til mange suksesser og coachet til og med Sharron på et konkurransedyktig senior damelag. Innsatsen hans ble æret med John Matheson Memorial Award i 1989, Curl B.C.s ungdomsvolontøprpris i 2016, Trener av året i 2019, og innsettelse i Kamloops Sports Hall of Fame i 2020. Klubbens nåværende vitalitet skyldes mye Olsens utrettelige arbeid. Olsen delte en humoristisk minne fra et jam can-event: en frustrert mor dro den unge sønnen i krage og belte, plasserte ham oppå en stein og dyttet ham nedover isen for å levere den, noe som fikk Olsen til å gripe inn. Hans arv fortsetter gjennom barnebarna Brody, 4 år, som kaster steiner halvveis ned banen, og 1 år gamle Riley, som allerede kjenner isen.
