Regjeringen har besluttet å fase ut bilateral bistand til Bolivia, Liberia, Zimbabwe, Tanzania og Mosambik for i stedet å støtte Ukraina. Bistandsminister Benjamin Dousa rettferdiggjør beslutningen med Ukrainas akutte behov, men den møter sterk kritikk fra bistandsorganisasjoner og opposisjonen. Kritikere advarer om at fattige land og demokratiprosjekter blir forlatt.
- desember 2025 kunngjorde bistandsminister Benjamin Dousa (M) på en pressekonferanse at Sverige faser ut bilateral utviklingsbistand til fem land: Bolivia, Liberia, Zimbabwe, Tanzania og Mosambik. Midlene vil i stedet gå til Ukraina, som ministeren beskrev som et «avgjørende øyeblikk for Europas historie» på grunn av det store behovet der.
Beslutningen har møtt sterk kritikk fra bistandsorganisasjoner. Mattias Brunander, generalsekretær i Diakonia, sier: «Man forlater demokratibevegelsene som har blitt støttet lenge med gode resultater.» Diakonia sitt arbeid i Zimbabwe, som styrker lokal demokrati fra et kjønnsperspektiv, rammes direkte og har vært «ekstremt effektivt», ifølge Brunander. RFSU-generalsekretær Ingela Holmertz advarer om at et unikt nettverk for seksuell og reproduktiv helse i Liberia risikerer å kollapse, inkludert fremskritt mot sterkere abortsrettigheter. Cecilia Chatterjee-Martinsen i Save the Children kaller det bekymringsfullt at støtte til Ukraina kommer på bekostning av verdens fattigste land, med risiko for nedleggelse av skoler og helseklinikker. Julia Schalk i WaterAid påpeker at bistand flyttes til områder som svensk handel og re-migrasjon.
Opposisjonen er samlet i kritikken. Sosialdemokraten Morgan Johansson beskriver det som «dypt uansvarlig» og «forhastet og slurvete» uten ordentlig grunnlag eller konsekvensanalyser, noe som reduserer Sveriges internasjonale innflytelse. Centerpartiets Anna Lasses kaller det «virkelig uheldig» og advarer om at Russland og Kina kan overta innflytelse i Afrika; hun foreslår et eget fond for Ukraina. Vänsterpartiets Lotta Johnsson Fornarve ser det som et hardt slag mot de fattigste, og rammer kvinner, barn, demokrati, rettigheter og klima. Miljøpartiets Janine Alm Ericson kritiserer regjeringen for å prioritere skattekutt for de rike og re-migrasjonsstøtte over en tryggere verden.
Regjeringen hevder at bistanden til disse landene ikke har hatt ønsket effekt, men Sidas Ulf Källstig motsier at landene fortsatt har store behov, med vekstrater på 6–7 prosent i Mosambik og Tanzania de siste 10–15 årene, selv om fra lavt nivå. Kritikere som Brunander påpeker at beslutningen avviker fra bistandens formål om å redusere fattigdom og i stedet drives av svensk sikkerhetspolitikk, slik at fattige land betaler prisen.
